En nær døden opplevelse

Pust, pes å herregud jeg dør snart….
Det er ikke bare bare å skulle holde tritt med sin 11 år gammle sønn på sykkeltur.
At han har spillt fotball den siste timen, mens jeg har stått å sett på skulle en jaggu ikke tro.
Han steiler og sykler uten henda på styret, mens jeg stirrer stivt forran meg, er knall rød i topplokket, svetten renner og jeg puster som en hvalross.
Noe sier meg at kondisen ikke er hva det burde ha vært, når en bråkjekk legger ut på sykkeltur.
Jeg tenkte jo at jeg skulle være sprek Mamma da ikke sant, å sykle frem og tilbake til idrettsplassen for å se at Poden spillte kamp.
Veien TIL kampen var jo fin da, jeg la nemlig inn kunstpauser underveis.
Se bare her…

Desverre var jeg så anpusten at jeg ikke klarte å holde kamera helt stille, men skit la gå...
Fotballproffen syklet nemlig før meg, lenge før meg når vi skulle TIL kampen.
Dere skjønner vel det at en hver spiller med respekt for seg selv er pukka nødt til å varme opp å greier.
Gjerne være ute i xtra god tid, sånn at han får forberedt seg skikkelig.
Derfor la han i vei 1,5 timer FØR kampen startet….

Selv om pusten ble tung og jeg ble litt xtra varm i trøya tror jeg faktisk at jeg skal gjenta denne bedriften neste gang han spiller hjemmekamp.
Det kunne jo hende at jeg fikk bedre kondis av det til 7. og sist!

Lang nese ehnei, anamnese var det!

For den som lurte kan jeg meddele at det gikk over all forventning på bupa. Nå skal vi gjennom det psykologer elsker…
Nemlig anamnese, det har ikke noe med neser å gjøre (man må nok være øre nese hals spesialist for å elske det)En anamnese drier seg om å gjøre rede for alt fra svangerskap og frem til i dag.
Heldigvis har jeg god hukommelse – en elefant glemmer aldri.
De stiller en hel bråte med spm. noen av dem ser jeg liksom ikke helt hensikten ved som feks. at Lillebror var 49 cm. lang ved fødsel…
Altså hva har det med oppførselen hans å gjøre?
Vel vel, hvem er jeg til å stille spørsmålstegn ved hva de lerde vil vite..

Ha en strålende 3. Mai dag alle sammen, mens jeg ligger å sover!

I morgen er det BUPA

Jeg har en fantastisk sønn, han er høyt og lavt, men kan alikevel ikke karakteriseres som hyper. Han har et til tider voldsomt sinne, det kommer helt plutselig og forsvinner like plutselig igjen..
Det kan virke som om han har en sånn av og på bryter montert bakpå ryggen en plass i tilfelle han skulle støte på urettferdigheter.
I følge PPT er han langt over gjennomsnittet inteligent, han har et kortids og langtidsminne som er få forunt.
En unik liten tass på akkurat fylte 11 år som vi er veldig stolte av.

I morgen skal vi på BUPA for andre gang, det første møte var svært intresant, ettersom Lillebror fortalte mer til damen på bupa enn jeg noen sinne har opplevd at han har gjort med andre voksne tidligere(som ikke heter Mamma eller Pappa).
Bla. fikk damen hakeslepp de lux da Lillebror fortalte henne om en del av de episodene han har vært utsatt for fra en spes. lærer på skolen.
Det er såpass graverende saker at hun snakket som om han ikke lenger jobbet ved skolen.
Når Lillebror og jeg kunne fortelle at det gjorde han i aller høyestegrad fremdeles, ble hun svært betenkt.
“Her har vi mye å rydde opp i” sa hun…
Nå er det sånn at disse episodene jeg snakker om ikke er ting som Lillebror har funnet på, det er ting vi har snakket med rektor om og som flere av lærerne vet om.
Læreren har sågar selv ringt meg å innrømmet flere av tilfellene, eller det har vært andre lærere som rapportert videre til oss.

Jeg kan jo driste meg til et eksempel..
(jeg vil understreke at mitt barn på ingen måte oppfattes å være noen engel)
Lillebror hadde vært uvillig til å være med på den aktiviteten læreren ville at han skulle delta på.
(de to er som olje og vann)
Dermed ble det noe munnhoggeri frem og tilbake mellom de to..
Lillebror dristet seg til å kalle læreren en HOMSE (neida, jeg er langt fra stolt over akkurat det)
Hvorpå læreren ble så sinna at han dro med seg ungen ut av klasserommet, nedover gangen og dyttet han med sånn kraft inn i et tomt klasserom at han falt overende. Dernest ble han stående over ungen som nå ligger på gulvet og kjefte og skrike i flere minutter.
Etter denne episoden har Lillebror vært redd for den læreren.
Det stopper selvsagt ikke der.
For tiltross for at vedkommende lærer da har fått beskjed om at han skal holde seg langt unna vårt barn(også fra rektor) har han selvsagt ikke gjort det.
Det har skjedd flere ting etterpå… i samme kaliber.

Prinsen og jeg har forsøkt å ha et godt samarbeid med skolen og har sammen med en barnevernspedagog vi har rådført oss med blitt enige om at vi ikke skulle lage for mye bølger for Lillebrors skyld.
Egentlig har jeg jo hatt lyst til å meie ned den læreren, men så har jeg besinnet meg å forsøkt å tenke at han er et mennske han også, ikke bare en pedagog.
Så det passer meg sånn ca. helt perfekt at BUPA kommer på banen å lager bølgene for oss.

Kan dette være redningsbøyen vi har lett etter???

Lillepus og hoppetossene del 1

Scene:  I et bursta`selskap, der Lillepus tror at ingen følger med...

P.U vs. Eldreomsorg whats wrong whit this picture?

Som enkelte sikkert har fått med seg har jeg byttet jobb.
Fra eldreomsorg til P.U (som er en forkortelse for psykiskutviklingshemming)
Jeg stortrivdes med de eldre, men etter snart 6 år på samme plassen og KUN på natt blir det ensformig og på tide å skifte beite.

Når jeg så har byttet sektor for å si det sånn er det endel ting jeg legger merke til.
Det er fundamentalt store forskjeller på hvordan man arbeider, hva brukergruppen har krav på osv.
I p.u er det feks. en selvfølge at brukerne skal få dusje hver dag, i eldre omsorgen er det som regel en gang i uken. innen p.u aktiviseres brukerne til den store gullmedalje både sent og tidlig, her legger man vekt på at de skal ha et variert tilbud av aktiviteter og at de skal få andre synsinntrykk osv.
De eldre har det litt mer fattigslig etter min mening, ofte kan de sitte dag etter dag uten særlig aktivitet eller tilbud om aktivitet i det hele tatt.  (her generaliserer jeg og snakker ikke nødvendigvis om min forrige arbeidsplass)
Der roper man hurra om det kommer en tjommi med gitar å tar en trall på søndag.
Listen er utrolig lang over ting jeg kunne ha nevnt, men det blir for den uinvidde kjedlig å ikke minst trist å lese om...
Jeg håper for gudskyld ingen missforstår meg nå å tenker at jeg mener det er unødvendig å ha et så godt tilbud innen p.u.
For det er overhode ikke det jeg mener, jeg synes det er fantastisk at denne gruppen brukere har et såvidt godt tilbud.
Jeg synes imidlertid det er uhorvelig trist at ikke eldre blir prioritert på samme måte.

Hvorfor er det sånn og hvorfor kan vi ikke gjøre noe med det?
Altså jeg er ikke så dum at jeg ikke forstår at vi snakker økonomi her, at det finnes fler eldre enn psykiskutviklingshemmende osv.
Men hvorfor har vi råd til den ene brukergruppen, her skal det liksom ikke spares på noe, mens de andre går for lut og kaldt vann...
Er det sånn at dersom du har klart å skaffe deg varer og tjenester et helt liv og levd det vi kan karakterisere som et innholdsrikt liv, så er det ikke så nøye om du sitter å visner bort på et gammlehjem?
Jeg forstår rett og slett ikke tankegangen.
Hvorfor kan man forsvare å ha 4 pleiere på 5 brukere i p.u. Når man har 4 pleiere på 14 brukere i eldreomsorgen..
Er det fler enn meg som tenker at dette er riv ruskende galt?

Jeg jobber fremdeles natta iallfall i all hovedsak, men det blir noen kvelder og dager også.
Det er slettes ikke å forakte.
Plutselig har en kollegaer igjen og det er igrunn veldig hyggelig.

Natt til 25.April 2000

Ååååå jeg må så tisse og det gjør så vondt, hvorfor i helvete måtte den mannen parkere bilen nå da.
Drit nå i den bilen, jeg gir langt faen i den bilen, jeg har vondt!!!!!
Kanskje jeg bare skulle pisse på meg her forran hovedinngangen, folk ville jo bare tro det var vannet som gikk alikevel?
Nei jeg kan ikke det, det står jo en taxi der også, hvorfor må han kikke på meg nå da?
Kan han ikke bare passe sine egne saker?
Åh, der kommer han, flaks det igrunn da før jeg står her å føder forran gud å hvermann...

For 11 år siden i dag, kom Lillebror E til verden i en kjempe fart, når han først bestemt seg for å slutte med all nølingen som hadde tatt Mamma`n hans 2 døgn å stri seg gjennom.En sånn fart faktisk at vi nesten ikke rakk opp på fødestua, Jordmora møtte oss nede i vestibylen og den fødende kjeftet og smalt så til de grader og var så tissatrengt at hun ikke kunne bevege seg en meter.
Dermed ble det rullestol på siste etappen.
Pappa`n trodde visst han hadde all verdens tid og hadde planer om et VG og en kaffitår, men ikke tenk på det.
Lillebror hadde plutselig dårlig tid og banet seg vei på 2 pressveer.
Det var så vidt Mamma`n hans rakk å kaste seg opp i fødestolen.
Kaste og kaste, det var nok heller krøkkete bevegelser, mens hun klamret seg til lystgassen med begge hender å nektet å slippe taket.

Etterpå sovnet hun av utmattelse for det hadde ikke vært stort med søvn siste 2 døgn, hjemme lå Ludvig helt utmattet han også etter å ha sirklet rundt Matmor i dagesvis og jamret seg hver gang det kom en ri.
Pappa`n bare satt å smilte, foruten å ta kjempe stolte telefonsamtaler midt i svarte natta til besteforeldre og hun som akkurat hadde blitt Storesøster.

Da han utpå morra kvisten dro seg hjemover å bare skulle innom butikken en tur for å kjøpe det helt nødvendige.
Betalte han for varene å gikk UTEN å ta dem med seg...
Betjeningen løp etter å ropte: varene dine!
Pappa`n bare smilte å sa: Du skjønner jeg har blitt Pappa i natt!

Gratulerer til Verdens Beste Lillebror E med 11 års dagen!

Med manko på snø!

Selv om det ikke var flust med snø på Beitostølen denne påsken, koste vi oss i bakken alikevel.
Lise og jeg slo oss ned sammen med reven...

Mens Terje og gutta sto på nedover ski.

Det er tungt å gå oppover en slalombakke i slapse snø og søle, når sola skinner er det attpåtil veldig varmt.
Spesielt når en er så sta et en skal ha på seg fullt ustyr slik at en ser mest mulig sporty ut.
Jeg tenker med gru på hvordan det hadde vært om jeg attpåtil hadde latt vær å ta av meg joggebuksa jeg i utgangspunktet hadde under.

På den annen side hadde jeg jo da hatt muligheten til å ta av meg boblebuksa.
Vi voksne har kost oss i solveggen og spillt kort, som Terje først sa at han ikke gadd fordi det var kjedelig, men den som var ivrigst etterhvert var vel han.
Unga har vi nesten ikke sett snurten av, de har vært ute å lekt fra morgen til kveld.

Vi forundret oss på det der...Med det flotte været vi hadde, var det svært få voksne å se utendørs, så langt øyet rakk var det bare trekløveret som spillte kort som satt ute.
Vel, det er jo mulig at det blir født en hel haug med unger i januar/februar 2012.

For vår del tok vi den kanskje helt ut, i ordets rett forstand.
Vi var kun inne når vi sov, alle måltider inkludert lammesteika ble fortært utendørs.
Vi fikk i oss en og annen fjellhomse også (les: Mount Gay)kamuflert som kakao, veldig godt.

Alt i alt en kjempe flott påskeferie som ble avsluttet i går kveld med en nedfart fra fjellet som for Vestfoldingene tok drøye 4 timer, dette inkludert 20 min bomstopp ved sollihøgda.
Så er kanskje ikke teksten til Øystein Sunde helt på jordet...
"ved solligøgda kom første stopp, for bilen ble kvalm å måtte kaste opp..."
Nå ble ikke bilen vår kvalm og kastet opp heldigvis og desuten ble Sollihøgda første og ENESTE stopp for vår del.

I ettermiddag er det tilbake til strieskjorte og havrelefse for min del - da skal jeg på kveldsvakt!

En Påske historie.....

Etter en lang biltur stopper de voksne på en liten parkeringsplass.
Det spennes på ski og truger, de voksne lasser på seg store ryggsekker fulle av mat og drikke, sengetøy og påskeegg (det må da være et påskeegg i en av de sekkene?).
Så legger de innover i skogen med 5 åringen på slep, stemmningen er høy, det er påske!

5 åringen synes nok at det er langt å gå, selv om det sikkert ikke er mer enn toppen en kilometer.
En av mannfolka lar henne låne den tøffe lua si, å da er det med ett litt lettere å gå alikevel.
Jeg håper ikke de har glemt påske egget tenker 5 åringen....

Nå skal de kose seg, mannfolka snakker om at det skal bli godt med en øl i solveggen og damene om at de skal arrangere akekonkurranser, spille spill og kooose seg.

5 åringen har nok med å holde tritt.

Omsider dukker hytta opp, på toppen av en slak bakke som er perfekt for aking.
Takk og lov at Mamma`n til 5 åringen var lur å pakket med seg alle rumpe akebrettene itillegg til det store.
Bare hun husket påske egget også nå da.

5 åringen er heldig som har med seg så mange flotte voksne på tur, de leker og gir henne masse oppmerksomhet, nesten så mye at hun glemmer at hun er det eneste barnet.
Hun får kle seg ut som Helene Harefrøken ved å putte et laaangt skjerf ned i ullbuksa bak, å da gjør det egentlig ingenting at den ullbuksa har det med å klø noe alldeles forferdelig.

Denne påsken ble helt perfekt, en sånn påske man aldri glemmer og det var et påske egg i en av de sekkene, et stort fint knallgult påske egg proppfullt av godsaker som lå ved siden av sengen om morgenen påskeeaften.

Heldigvis hadde de ikke glemt det!

Bare en liten tur på Påsketur!

Denne påsken skal tilbringes på Beitostølen sammen med gode venner.
Siden Prinsen er i Nordsjøen og Storesøster kan styre sin begeistring for alt som har med ski å gjøre, det være seg nedoverski, bortoverski eller sånne forvokste tungespatler (les snowboard).
Er det bare Lillebror og jeg som tar turen til fjells.

Lillebror i bakken

Ja, det var Kåre og Ronald og Einar og jeg
som sku' på hytta til tanta til Kåres tjei,
for hu var grei.
Vi pakka bilen på torsdag kveld,
for hytta til tanta lå på Norefjell, bak et svært hotell,
som ingen visste navnet på og ikke hvor det lå,
og ingen hadde kart, for det tenkte visst ingen på.

Da freda'n kom var bilen full
av teddyfor og gabardin og kamgarn og ull,
og annet tull
som godhjerta mødre og bekymrede fedre
som presten sa vi skulle ære og hedre,
for da gikk det bedre,
hadde stappa i bagger og sekker og spann,
dem trudde visst vi skulle helt til Franz Josefs Land.

Men vi skulle på påsketur,
ingenting er som påsketur.
påsketur,
bare en liten tur på påsketur

Etter hva jeg skjønner (å det kommer ikke som noe sjokk på meg) er det dårlig med snø, det er for det meste slaps i bakkene, så noe sier meg at vi voksne iallfall kanskje kommer til å sitte mer som sånn "bakkepryd" på varmematter, med kakao på termosen og stappe i oss.
Om ikke annet kan det hende vi får et hint av brunfarge med oss...
Storesøster skal selvsagt ikke bli etterlatt hjemme, sultende ved brødboksen - langt i fra!
Hun skal om bare få timer kjøres til Kongsberg, hvor hun skal tilbringe påsken sammen med sin 16 år eldre fetter, hans samboer og deres bedårende sønn på 1,5 år.
Storesøster ELSKER barn, så egentlig er det vel sånn at hun skal besøke den Lille, de andre 2 følger bare med på kjøpet.
Jeg vet at hun gleder seg noe helt enormt, det gjør jeg også.
Ikke til at hun skal til Kongsberg selvsagt, men til at Lillebror og jeg skal "leke" med Lise og Terje og gutta deres.

På Afterski i fjor

På Sollihøgda kom første stopp,
for bilen ble kvalm og måtte kaste opp,
så vi slo i en propp.
Men det sku' vi slett ikke gjort, min venn,
for proppen ble sint og kom opp igjen,
men da var panseret igjen,
så der blei det et høl som vi tetta sjøl
med Einars gamasjer og rød Swix og Araldit,
så det hjalp da litt.

Med Falken foran og purken bak,
og Biltilsynet i ro og mak,
litt lenger bak,
kom vi da frem til Norefjell,
men vi fant ikke hytta, så vi bodde på hotell
til neste kveld.
Da fant vi hytta, men vi fikk ikke benytta'n,
for ingen hadde nøkkel'n, så vi bare flytta
på hotell igjen.

Påsketur
ingenting er som påsketur.
Påsketur,
virruværramedpå påsketur?

Lillebror og jeg reiser først i morgen, jeg må bare gjøre unna siste rest av jobbing før jeg kan senke skuldrene og nyte påsken.
Det skal blandt annet nytes fjellhomse, altså... Fjellhomse er navnet Lise og jeg har gitt Barbados rummen som Terje sjenket oss med sist vi var sammen på Beito. Den heter nemlig Mount Gay, etter 3 kakao med Mount Gay (som forøvrig ) var veldig godt, ville Lise og jeg finne ut av hva han egentlig hadde servert oss.
Siden vi var blitt litt små fnisete og dermed måtte myse litt for å se all skriften på flasken fikk vi det til å bli Mountain GAY derav Fjellhomse!
Nå skal jeg ikke opp i et fylleslag av en annen verden, men i solveggen på Beito er det lov å drikke bittelitt kakao tiltross for at en har med seg barn på slep.
At Mamma og Lise blir litt fnisete, har det vist seg at gutta bare synes er morro.
For Terje tar ansvar og har sagt at han skal være barnevakt og gir heller oss et tupp i ræva så vi kommer oss på afterski!

På After after ski, 2 fnisete damer en forran og en bak kamera!

Dagen etter sku' vi ut på tur
i rødmerka løyper og full mundur og hip natur
men Ronald satt seg i bildøra
og rigga seg til med kamera for å ta bilder av
fugler i farger med bakoversveis,
men den eneste fuggel'n han så, var en Bergans meis.

Påsketur
ingenting er som påsketur.
Påsketur,
ingenting er som påsketur.

Så smørte vi skia med alle slag,
grønt, blått og lilla i flere lag, men det ble væromslag.
Så vi måtte til å skrape og smøre
med klister for godvær og skareføre,
men da fikk vi høre
at med propanbrenner ble det mindre styr,
så prøvde vi det, men da tok skia til Kåre fyr.

Resten av påsken satt vi i baren
og snakket om skredmoren og skredfaren
på Eidsbugarden,
og Anne Jahren som var bedre på ski
enn Thomas Gustavsson med god gli
på Nya Ullevi,
og bartenderen var etter hvert så kjølig
at vi smørte'n med grønt under midten for å få servert.

Påsketur
ingenting er som påsketur.
Påsketur,
ingenting er som påsketur.

Til sist hadde penga for lengst tatt slutt
så vi tilbød oss jobb som oppvaskgutt,
men ble kasta ut
og Einar solgte bilen på rot
for å dekke hotell og tauing og bot,
det va'kke meg imot
som Kåre sa: «Den som har Kandahar
kan da ha Kandahar så mye han vil for meg.»

Sangteksten har jeg selvsagt lånt av Øystein Sunde

HA - Jeg klarte det!

Dvs. jeg skal altså ikke jobbe i morgen.
Nå er det kanskje ikke en så stor prestasjon alikevel ettersom jeg aldri ble spurt om å jobbe...
Eh, jeg snakket med en kollega som sa til meg: ja, du jobber jo dagen i morgen...
Jeg avbrøt henne før hun fikk fullført den settningen ved å si:
Langt i fra, jeg skal ikke jobbe i morgen, aldri i verden!
Å unnskyld sa hun å innrømte at hun hadde sett på feil dag....
Men det gjelds vel alikevel da?
Jeg mener jeg sa jo aldri i verden og nei langt i fra tiltross for at det hele var en missforståelse.
Da var jeg jo litt tøff...

Når sant skal sies er jeg blitt mye bedre på å si nei altså enn jeg var før, jeg hadde ikke giddet å lage kalkun for noen fordi de hadde bedt altfor mange gjester, eller lånt bort brudekjolen min igjen.
Ikke hadde jeg giddet å sitte barnevakt for noen som aldri "klør meg på ryggen" heller.

Poenget er jo det at ettersom vi blir eldre finner vi ut hvor grensa vår går.
Jeg er kjent for å være snill, for å strekke meg en xtra halvmeter for dem jeg bryr meg om.
MEN jeg er ferdig med å bruke tid, krefter og energi på folk hvor det bare går en vei.
Klør du meg på ryggen - så klør jeg deg på ryggen er igrunn ingen dum idè!